Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > barndom > Arbeid

BARNDOM, ARBEID (0-15 år)

Glassverksarbeid

Av Siv Randi Kolstad

På Åsnes Glassverk var det flere barn i arbeid. De fleste av disse var barn av glassverksarbeidere som bodde i arbeiderboligene på verket. I 1875 var sju barn av arbeidere ført opp som glassverksarbeidere. Også husmannsbarn fra plassene under Åsnes gård arbeidet på verket, og det var vanlig at både gutter og jenter var "hytteknekter". Den viktigste oppgaven for "hytteknektene" var å bære ferdige flasker fra formene til kjøleovnene. Videre skulle glasset flyttes på under avkjølingsprosessen, og det skulle lagres og pakkes. Barna gjorde altså for det meste nytte for seg med det ferdige produktet, men kunne også arbeide med vedfyringen.[1]

Den harde konkurransen med utlandet gjorde glassverkene avhengig av så billig arbeidskraft som mulig, og barna ble dermed sett på som nødvendige i framstillingsprosessen.[2]

Barnas viktige rolle gjorde at man i glassindustrien ikke ønsket at nattarbeid for barn skulle forbys, slik Kirkedepartementet gikk inn for. Departementet arbeidet for å få til en lov: "Lov om Børns Anvendelse til Fabrikarbeide [...]". De så på alt nattarbeide som "mindre heldig Forhold", og ville foreslå at det skulle avskaffes helt. De så imidlertid at nattarbeidet kunne være nødvendig i de "særskilte Omstendigheder" som gjaldt glassindustrien. De gikk likevel inn for å forby at barn skulle arbeide hele netter.

På Åsnes glassverk var metodene rundt 1880 begynt å bli gammeldags. Smeltinga var langvarig, og varierte i tid fra 24-30 timer. Dette gjorde at det ble færre omganger med smelting og blåsing i uka, noe som igjen medførte mindre nattarbeid for barna. Det ga også mer uregelmessige arbeidstider. Dette førte til at barnas arbeid ble vanskeligere å kombinere med skolegangen, selv om arbeidsgiveren ved verket sa "[...] at Børnene, forsaavidt Skolen indtræffer i Driftstiden, skaanes for Hyttearbeidet saameget som muligt".[3] At dette for det meste var fine ord som ikke fikk praktisk betydning ser en når skolemesteren i Åsnes skolekrets i 1865 sier at "[...] de Børn der benyttes i Glashytten forsømmer Skolen 3 a 4 Dage hver Uge i den Tid Værket er i drift, hvilket for 1865 var næsten hele Aaret, og saaledes var Skolen for dem ganske uden Nytte".

Det var altså et klart problem for husmanns- og arbeiderbarn å få seg en utdannelse. Arbeidet ble prioritert foran skolegangen dersom det ble kollisjoner i tid. Dette gjorde at bondebarna fikk bedre utdannelse enn småkårsfolk. En sosial skillelinje i samfunnet gikk dermed her: mellom de som hadde råd til å unnvære barnas arbeidskraft og la dem gå på skolen, og de som ikke hadde råd til dette.



[1]Marit Holien og Jens-Anton Andersen 1987, Fra glassverktida i Namdalen: Aasnæs Glasværk 1813-1883. s.36 [2]Odt.prop.15, 1883, s.109 [3]Samme sted, s.25

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Rømt gris fristes med godsaker, Kolstad 1941 Høykjøring med kjøreokse i Hjertvika i 1930-åra Gjetere på Mølnåfjellet ca 1920. Harald Einli, Ivar Mølnå, Ottar og Anna Heggdal Olaug Heggdal, Johan Sæther og Karen Sve på Heggdalslia
Arbeidere ved Aasnæs Glasverk 1875 Høykjøring, Tøtdal Skuronn hos Harald Elden på Øver-Elda Astrid Aas f 1928 g Skevik og dattera Marit gir hønene mat.
Nella Solum melker kua ute på Hanemohaugen i 1939. Potetopptaking på Nordgården, Tøtdal hos Helge Mork Potetplukking på Setter 135-1 ca 1941.  Heimtur fra sommerfjøset, Kirsten Aas m fl på.
Hjørdis og Ivar Berre  m fl med trillebår og hest. Slåttonn på Bøgset ca 1927 med Leif Bøgset. Slåttonn på Bøgset 144-2 med store og små. Magne Elden og to gutter i nepeåkeren på Kolstad