Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Ungdom > Konfirmasjon

UNGDOM, KONFIRMASJON (15-25 år)

Konfirmasjon rundt år 1900

Av Siv Randi Kolstad

Konfirmasjonen var en viktig markering av overgangen fra å være barn til å bli regnet som voksen, og den var i mange tilfeller nødvendig for å få arbeid. Som illustrasjon på hvor viktig det var å bli konfirmert, tar jeg med et sitat fra presten i Beitstad prestegjeld i 1899, Søren Albert Winger. Winger forteller her om en gutt som:

"[...] blev fravist ved Indtegningen, men har desuaktet fulgt med i hele Sommer, og ingen fornyet Fravisning har holdt ham tilbage. Hans Evner er saa smaa, at hans fortsatte Skolegang antages fruktesløs for Kredsskolens vedkommende. Da hans Forældres Stilling er mislig,- da Gutten er over 17 Aar,- og da hans Opførsel i Konfirmasjonsskolen har været særdeles rosverdig, besluttede jeg mig, efter endel Ekstraundervisning, til at medtage ham."

Denne gutten var villig til å gå ganske langt for å bli konfirmert, og kirkebøkene viser at det også for andre kunne være et slit å komme "gjennom nåløyet". I 1891 og 1895 var to gutter ført opp med karakterene "daarlig" og "maadelig", og begge hadde da gått til konfirmasjonen i to år. Karl Olaf Aksel Sønderaall var prest i prestegjeldet denne perioden, fra 1887-1896.

Sønderaall hadde ord på seg for å ha et godt lag med barn. Fra 1891-1895 er seks barn ført opp som mindre god eller måtelig med "meget smaa Evner", i tillegg til de to guttene jeg allerede har nevnt. Det var også et tilfelle hvor presten ga foreldrene skylda for at gutten gjorde det dårlig. Han mente gutten hadde "god Forstand", men "upaalidelig Karakter", og at dette skyldtes "forsømt Opdragelse."  

I 1897 tok Søren Albert Winger over som prest i prestegjeldet, og han var prest her fra 1897-1904. Henrik Bartnes beskriver ham som en "prest som delte bygdefolkets politiske innstilling og det frilyndte livssynet som Grundtvig og folkehøgskolen hadde vært målsmenn for."  Denne presten har vært litt rausere med kommentarene i kirkebøkene enn det Sønderaall var, og har blant annet kommentert det i de tilfellene barnets foreldre har blitt gift etter at barnet er døpt. I Wingers periode var det ingen barn som måtte gå lenger enn det som var vanlig for å bli konfirmert.

I perioden 1891-1904 ble 425 personer konfirmert på Namdalseid. Av disse hørte 176 til bondegruppen og 162 til husmannsgruppen. I denne perioden finner vi omtrent like mange husmenn som bønder i bygda. Dersom vi sammenligner karakterene til disse to gruppene, og setter et skille på karakteren Godt (G), plasserer hele 57,4% av bondebarna seg over dette skillet, mens bare 35,8% av husmannsbarna gjør det. Dersom vi ser på den prosentvise fordelingen for både kjønn og sosialgruppe, er det bondejentene som totalt sett kommer best ut, mens husmannsjentene kommer dårligst ut.

Husmannsjentene fikk dårligere karakterer enn husmannsguttene. Kanskje har dette bakgrunn i at det ble sett på som viktigere at guttene prioriterte skole og utdannelse enn at jentene gjorde det? Eller for å se det på en annen måte: Kanskje var jentene mer uunnværlige hjemme slik at det ble sett på som viktigere at de ble hjemme enn at de gikk på skolen? Mange husmannsbarn bodde også borte fra foreldrene i perioden fra de begynte på skolen til de ble konfirmert. Dermed var det ikke ens egne foreldre som avgjorde hva som skulle prioriteres av arbeid og skole. Det kan tenkes at flere av disse ikke ønsket at tjenerne skulle bruke mye tid på skolen. De var tross alt ansatt på gårdene fordi det var behov for arbeidskraften deres, og dermed ville bonden miste denne arbeidskraften i skoletida dersom han sendte tjenerne på skolen. Det var likevel nødvendig for barna å bli konfirmert, så en viss grad av skolegang måtte de ha.

Det er tydelig at de sosiale forskjellene i det gamle bondesamfunnet kom til uttrykk også når det gjaldt skolegang og konfirmasjonsresultater. Bondebarna fikk bedre resultater enn husmannbarna.

Tabell 1: %-vis fordeling av husmanns- og bondebarn på karakterer. 

Karakter

Husmannsbarn, 162 stk

Bondebarn, 176 stk

Utmerket godt               0,6 %             4,0 %         
Nesten utmerket godt               0    %             2,3 %
Meget godt             21    %           37,5 %
Nesten meget godt             11,7 %           10,8 %
Temmelig godt               2,8 %             2,8 %
Godt             42    %           32,0 %
Nesten godt               0    %             1,1 %
"Maadelig"               3,1 %             1,7 %
Nokså godt             14,8 %             6,3 %
Mindre godt               1,2 %             0    %
"Daarligt"               1,2 %             0    %
Tarvelig               1,9 %             1,1 %
"Meget ringe"               0    %             0,6 %

 

Tabell 2: %-vis fordeling på karakterer etter kjønn og gruppe 

Husmannsjenter Husm.gutter Bondejenter Bondegutter
Karakter over g 31,6 % 40,1 % 56,2 % 62,0 %
Karakteren g 44,0 % 40 % 35,2 % 26,8 %
Kar. under g 24,3 % 20 % 8,6 % 14,0 %

Kilde for begge tabeller: Kirkebøker for Namdalseid, 1891-1904.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, KONFIRMASJON
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Konfirmasjon».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Inger Marie Sæther (Hanssen)s konfirmasjon, 1957 Johannes Morks konfirmasjon 3. sept 1939, Tøtdal Stein Arne og Bente Lande, Ragnar Finnanger. Betel frikirke,Tøtdal 1980 Konfirmasjon på Namdalseid 1957
Svanhild Olsen, Sigrun, Eva og Solveig Irene Sæther, Guri og Albert Thompson Gunnhilda Thompsons konfirmasjon i 1930. Ås kirke.