Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Bryllup

VOKSEN, BRYLLUP (25-67 år)

Ekteskapsmønster og sosial mobilitet

Av Siv Randi Kolstad

Hvordan var ekteskapsmønstret i bygda rundt år 1900? Var det slik at man giftet seg med folk innenfor sitt eget samfunnslag, eller giftet man seg på tvers av slike skiller? For å si noe om dette, har jeg tatt utgangspunkt i stilling eller yrke til de nygiftes fedre, fordi dette som regel var avgjørende for familiens plassering i det sosiale landskap. Kirkebøkene fra 1891-1905 viser at det ble det inngått til sammen 86 ekteskap i bygda i denne perioden. For sju av disse er det ikke er mulig, ut fra mitt materiale, å si noe om de nygiftes sosiale bakgrunn. Vi står da tilbake med 79 sammenlignbare ekteskapsinngåelser hvor sosial bakgrunn er klar. De 79 ekteskapene fordeler seg slik:

Ekteskap hvor begge er fra bondegruppa: Ekteskap hvor begge er fra husmannsgruppa: Ekteskap på tvers av gruppetilhørighet:
22 31 26

Kilde: Kirkebøker 1891-1905

Det ble inngått 53 ekteskap hvor begge partene tilhørte samme gruppe, 22 i bondegruppa og 31 i husmannsgruppa. Av de 26 "blandingsekteskapene" bestod 15 av en mann fra husmannsgruppa og en kvinne fra bondegruppa, mens forholdet i de siste 11 var omvendt. I mange av disse ekteskapene var aldersforskjellen stor, og det var som regel personen fra bondegruppa som var den eldste, enten dette var en mann eller en kvinne. Einar Hovdhaugen sier at klasseskillet på enkelte steder ble sterkt markert ut over 1800-tallet, og at dette blant annet kom til syne gjennom at man ikke giftet seg på tvers av de sosiale skillene. Dersom ungdom fra store gårder giftet seg med en fra husmannsætt, var dette en skam for hele familien, og en kunne risikere å bli utstøtt av sin egen slekt. Det måtte altså sterkt mot og vilje til før en gikk til et slikt skritt, noe som i enkelte tilfeller kunne føre til "[...] at mange husmannsjenter vart gåande med eit barn født utanfor ekteskap, avla med ein bondeson." [1]

Det at det på Namdalseid tross alt ble inngått så mange "blandingsekteskap" som 1/3 i perioden 1891-1905, kan kanskje tyde på at de sosiale skillelinjene ikke var så umulig å krysse her. Det ble kanskje ingen stor skandale om bondegutten giftet seg med ei husmannsjente? Kanskje ble det sett på som verre å sette til verden et "uekte" barn? Likevel var det mest vanlig å gifte seg innen sin egen gruppe - så mange som 2/3 av ekteskapene i denne perioden ble altså inngått av folk fra samme gruppe.

Gjennomsnittsalderen for både menn og kvinner var lavest i rene bondeekteskap, noe som er sammenfallende med det Sølvi Sogner sier i boka Far sjøl i stua og familien hans: "brudefolkene - såvel brudgom som brud - var gjerne yngre i bondestanden [...] såvel leilendings- som selveierbrudgommer - kort sagt bondeguttene - giftet seg yngre enn husmennene. Det samme gjaldt brudene deres." Husmennene giftet seg noe senere, og dette hadde sannsynligvis sammenheng med at de først var avhengig av å skaffe seg et levebrød: "Uten et økonomisk grunnlag var det ikke mulig å stifte familie. Det har ikke vært norsk skikk for unge par å sette bo uten at levebrødet var i orden. Vi kjenner eksempler på at prestene forlangte skriftlig attest på at det var i orden med husmannsplass e.l. før de gikk med på å vie paret." [2] Odelsarvingene var her de frieste, fordi her var husstanden allerede etablert. De kvinnene som giftet seg eldst, var kvinnene i bondegruppen som giftet seg med menn fra husmannsgruppen. Dette kan tyde på at det var en overvekt av kvinner i bondegruppa. For å bli gift, var det nødvendig for disse å forflytte seg nedover på rangstigen.

Vi kan altså si at de sosiale ulikhetene i bygda i perioden 1891-1905 til en viss grad kom til syne i giftemålsstrukturen. Det var mest vanlig å gifte seg innen ens egen gruppe, noe som var tilfelle i 2/3 av ekteskapene i perioden.


[1] Einar Hovdhaugen 1976, Husmannstida s.98 [2]Sølvi Sogner 1990, Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. s.43

  forrige < > neste

BILDEINDEX, BRYLLUP
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Bryllup».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Nils Martinius (1873-1962) gm Alette Johannesdtr (1879-1967)Sverkmo på Enget. Gift ca 1900 Bryllup på Grindmoen. Fra venstre familie til bruden Helga. Brudgom Bjarne Derås, med far Bernhardt, mor Martine og bestemor Josefine helt til høyre. Bryllupsbilde Amalie Lande f 1893 og Håkon Derås f 1893 Brudeparet Dagrun og Toralf Finnanger 1959
Dagrun Alte og Toralf Finnanger, Betel frikirke, Tøtdal, 1959 Bryllupsbilde av Ole Setter(1875-1933) og Marie Mulstad Brudeferd med båt Osen - Roan. Helga Volden g Skorstad Borgny og Oddmund Eldens bryllup i Mølnåa i 1944
Bryllup- Jenny Sverkmo ( 1881-1966) og Anton Tinglum. Bryllup- Astrid Sæther (1895-) og Idar Lingen (1891-1964). Bryllup: Inghild Berre (1892-  ) og Morten M Elden (1890- ) Berta og Ragnar Rosset
Brudeparet Ane Gurine Aunan(1872-1952) og Petter Hagen (B K) Bryllup- Petra og Rafael Rotvik -Myrglenna ved Sveodden. bak Inga og Leopold Skjerpmo, foran brudeparet Gunnhilda og Iver Tinglum  (K Jørgensen)
Ingebrigt Almlid (1896-  ) og Ellen Marie Sverk Johanne og Edmund Thompson Agnes og Ottar Morks bryllup på Tøtdal, 1924 2. dag bryllup for Agnes Tøtdal og Ottar Mork 1
Aase Sve og Henry Aunes bryllup på Sør-Setter i 1944 Borghild Lilleøen og Ole Viks bryllup på Buamon Borgny Mølnå og Oddmund Eldens bryllup i Mølnåa  2. dag i bryllupet til Tora f. Skogstad og Emil
Gudrun Silset og Sverre Brørs' bryllup Gudrun Silset og Sverre Brørs' bryllup Bryllupet til Gudrun Silset og Sverre Brørs på Hanemo Borghild og Fritjof Eldens bryllup i 1945.
1 2 >>