Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Familie

VOKSEN, FAMILIE (25-67 år)

Utvandring og bureising

Av Siv Randi Kolstad

Nydyrking og utvidelse av gårdsbruk hadde gått i stå etter 1880, og  befolkningsoverskuddet dro til Amerika eller til byene. Dette førte til en alvorlig krise i jordbruket fra 1880, og det var nødvendig å legge om driften.

I perioden fra 1902-1905 utvandret ca 90 000 personer fra Norge. Av disse var ca 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var det mange som ble skremt over med tanke på utviklingen i Norge: "Det er klart, at disse tall, i en sådan gjenreisningstid som denne, måtte virke nedslående på alle med hjerte for landets fremgang og utvikling."  

I Kristiania Kjøbmandsforening 16/19-1907 holdt J. Fr. Klingenberg foredraget "Om emigrasjonen og midler til motarbeidelse av denne", og sa "Det må skjære enhver fedrelandsvenn i hjertet å se uke etter uke skib fullastet av arbeidssterk og frisk ungdom forlate landet. - Alle disse skarer av ungdom har vårt fattige land vernet om, fødd og klædt, gitt undervisning og opdragelse. Når de så er kommet op i den alder, at landet venter produktivt arbeide av dem, forlater de oss. Det er for å drøfte midler til å motarbeide denne overhåndtagende emigrasjon, at dette møte er sammenkalt." Med bakgrunn i dette ble Selskapet til Emigrasjonens innskrenkning konstituert 22/6-1908 med  Johan E. Mellbye som formann. I 1915 ble selskapet omdøpt til Ny Jord, og gikk da helt inn for bureising.

Bureisinga har mange røtter, modeller og forbilder. Omkring 1900 fantes det i Tyskland, England og i alle nordiske land, bortsett fra Norge, foreninger eller institusjoner som arbeidet for dyrking av nytt land. I 1912 gikk selskapet til innkjøp og utbygging av sitt første bureisingsfelt, Bjørndalen i Nærøy. I 1910 var Mellbye på befaring i Nærøy, og Mellbye beskriver det slik: "Dette var mitt første besøk så langt nord og første gang jeg fikk syn for de dyrkningsmuligheter som ligger i myrstrekningene langs våre fjorder og ved kysten. [...] jeg husker så levende hvorledes vi stod på en høide i det vakre junivær og så ut over myrene i Bjørndalen, hvor senere vår første kolonisasjon begynte, og forestilte oss hvad der her skulde gro og vokse, når dyrkningen var kommet igang."  Utbyggingen i Bjørndalen skapte grunnlaget for selskapets bureisingsarbeid. Fra 1912 fram til ca 1970 kjøpte, opparbeidet, utparsellerte og solgte Ny Jord over 600 bruk i 63 bureisingsfelt. Framgangsmåten var vanligvis at Ny Jord kjøpte feltet, grøftet og bygde vei fram til feltet, og delte det opp i parseller på 100-150 mål. Av disse burde minst 20 egne seg til oppdyrking. Så bygget de enten et uthus eller et våningshus pr bruk, og solgte så brukene. Bureisingsbruket var ment å gi bureiserfamilien en egen bolig og legge grunnlaget for at de skulle ha mat og husrom. Det kunne kanskje produseres litt for salg også, men husstanden ville være avhengig av en del tilleggsarbeid utenfor gården. På Østlandet og Trøndelag ville det ekstra arbeidet ofte være skogsarbeid, langs kysten fra Sogn til Finnmark oftere fiske og over alt veiarbeid og annet anleggsarbeid. I alle tilfelle var bureisingskona hjemme med barn, fjøs, buskap, vannbæring og  vasketrau.

I de første årene var Ny Jord nesten alene om å planlegge og utvikle bureisingsbruk, men i 1916 ba selskapet Landbruksdepartementet om hjelp. Fra 1921 tok staten av forskjellige grunner til å støtte bureisinga. Bureisingsstøtten besto i et lån på inntil 7 500 kroner som var rente- og avdragsfritt i sju år. Det kunne også gis andre former for støtte, f.eks til reising av uthus og våningshus samt dyrkingsbidrag. Bureiseren måtte være mellom 21 og 65 år, og kunne ikke ha en formue på over 10 000 kroner eller en årlig inntekt på 2 500 kroner for å få støtte. Bruket måtte ha minst 30 dekar dyrkbar jord, og dyrket areal måtte ikke på forhånd være mer enn 15 dekar. Det skulle heller ikke finnes bebyggelse på rydningsplassen på forhånd. Det ble i perioden fra 1921-1936 innvilget bidrag til 11 310 bureisingsbruk, men ikke alle som hadde fått innvilget støtte kom i gang.

Verdenskrigen hadde vist at landet ikke var selvforsynt med matvarer. Mange, både i departementet og utenfor, mente at var behov for å dyrke opp store nye områder for å øke produksjonen av mat. For mange var det også viktig at å hjelpe flere familier til å få sitt eget småbruk ville dempe den sosiale misnøyen som vokste fram under krigen. På bakgrunn av dette kom Ny Jords bureisingsarbeide på statsbudsjettet fra 1917.
Fram til 1960 tallet var lett å få gode kjøpere til bureisningsbruk. Ofte kunne det være opptil 10 kjøpere til hvert bruk, og den institusjonen som la ut bruket kunne da velge kjøper. Ny Jord la vekt på at bureiseren var "dugeleg" og at han hadde en viss jordbruksutdanning eller erfaring. Helst burde mindre enn halvparten av de som ble bureisere i et felt ha lokal tilknytting.

Eksempel på søknad om bureisingsbruk i Hollåsfeltet, Ogndal:
Eg sender ein del opplysninger angående min søknad om nybråttsbruk på Hollåsfeltet.
1) Født 9/1 1922 - 30 år
2) Jord og skogarbeider
3) Eg har drevet jord og gårdsarbeide serka 15 år
4) Gift og har eit barn. Hustruen er fødd 9/1 1931, og har husmorskole og har drevet jord og gårdsarbeid.
7) Eg er eigar av eit småbruk (...), og har 1 hes  3 kjyr og ein del redskap. All skyld er kr. 6.000. Det er dyrket 30 dekar jord og resten av bruket 40 dekar er å brattlendt at det ikkje er dyrkbart. Kan eg få eit bruk med meire dyrkbar jord tenker eg og kvitte meg med det eg har.
    Ogndal den 4/9 1952

Denne søknaden har en vandelsattest fra lensmannen som vedlegg:
         Attest
Det attesteres herved, at (...) født 9/1 1922, bopæl Ogndal ikke har vært tiltalt eller straffet.
        Sparbu Lensmannskontor Steinkjer den 4/9 1952



Annet eksempel på vandelsattest:
Eg vil med dette vitne at (...) født 12-7-1929 er ein sers dugande ungdom med ei god og høvisk framferd.
    Han er både tiltaksam og arbeidsam, og alt arbeide gjer han sjølvstendig og samvetsfullt, så det er ein hugnad å ha med han å gjere.
    Røysing, 4.september 1952, Ø. Aarseth lærar

I 1936 tok Landbruksdepartementet initiativ til en kartlegging av resultatene av bureisingen. Gjennomføringen ble overlatt til Statistisk sentralbyrå. Tellingen omfattet 10 340 bruk som hadde dyrket 187 846,4 dekar jord.
 

 

  forrige < > neste

BILDEINDEX, FAMILIE
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Familie».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Arntsensøskenflokken Ola Derås m fl
Folk i Finnvollen i 1925 Trygve Elden, Morten Volden, Bernard Elden m fl 1894 Familie og gjester på Holstad en solskinnsdag
Beboere og besøkende på bestyrerboligen (Stiftsgården) 1 Berhard  og Martine Derås m fl fv Signe Staven, Indianna Staven og Ingrid Staven
Folk på stutrappa på Kaldal, 1930. Martin og Daniel Kald