Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Historikersyn på hamskiftet

Av Siv Randi Kolstad

Det har særlig vært to elementer ved hamskiftet som har blitt diskutert blant historikerne: det ene er hva som kom først av utvandringa og de nye redskapene. Var det slik at utvandringa kom først, skapte arbeidskraftmangel og tvang bøndene til å modernisere, eller var det maskinene som kom først og gjorde at mange arbeidere ble overflødige og derfor reiste ut til Amerika?

Er det mulig å si noe om hvordan dette var på Namdalseid? I arbeidet med hovedoppgaven Husmannsvesenet på Namdalseid 1850 - 1900 gikk jeg igjennom protokollen over utvandrede personer fra Innherred via Trondheim. Denne protokollen viser at det fra 1870-1879 reiste 58 "hovedpersoner" fra Beitstaden til Amerika. 24 av disse hadde familien med seg. Samtidig gikk jeg gjennom amtmannens 5-årsberetninger for samme periode, og fant oversikter over hvor i Nordre Trondhjems Amt (Nord-Trøndelag) man hadde begynt å ta i bruk nye redskaper i jordbruket. På Namdalseid hadde man ennå ikke begynt å investere i slike ting. Her fantes det i 1875 ingen damp- eller vannkraftstreskemaskiner, kun seks treskemaskiner for hest. Det ble tresket for hand. Det fantes heller ingen høstemaskiner eller maskiner for kornrensking, kun fire "hakkelsesmaskiner". Dette viser at Namdalseid lå litt tilbake i forhold til de største jordbruksområdene i amtet til tross for at utvandringen også her var i gang. Det kan derfor faktisk tyde på at det her ikke var de nye maskinene som kom først og presset folket til å flytte, men at det at folk reiste fra bygdene skapte en arbeidskraftsmangel som gjorde det lettere å ta i bruk nye redskaper. Dette er også i tråd med hvordan amtmannen ser det i denne perioden, men det vil være vanskelig å slå dette fast bastant uten nærmere undersøkelser. (Se artikkelen Hamskiftet i jordbruket for nærmere redegjørelse av endringene).

Uansett hva som ser ut til å ha kommet først av utvandringa og moderniseringa, må det være riktig å si at når moderniseringa først er i gang, vil mange arbeidsfolk bli overflødige og dra til Amerika, og en vil få en arbeidskraftsmangel som vil føre til videre mekanisering.

Det andre punktet som har vært oppe til diskusjon, er hvor omfattende dette hamskiftet var. Slik Inge Krokann beskrev det, så det ut som om at hele jordbruket ble endret til noe helt annet i løpet av kort tid. hvis vi ser på utskiftinga, ser vi at den tok tid, og at forutsetningene for å ta i bruk ny teknologi i åkerdyrkinga ikke lå like godt til rette over alt i amtet til samme tid. Kanskje kom annen teknologi hit før selve dyrkingsteknologien, f.eks. separatoren? Slik gir det kanskje et riktigere bilde å se hamskiftet som en knippemodell hvor ikke alt endres på samme tid, men litt etter litt - alt etter som forholdene ligger til rette for det. Kjell Haarstad har understreket at hamskiftet må sees som en prosess som skjer "plagg for plagg", og at "enkelte av de "plagg" som var nye og moderne ved århundreskiftet er utskiftet senere, opptil flere ganger." Også Dagfinn Slettan sier det samme: "[...] der noen elementer skiftes ut, kanskje flere ganger, mens andre består."

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>