Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Fjøsarbeide og annet kvinnfolkarbeide på Setter i 1940 – 70 åra

Av Inger Marie Hanssen

Da mor Hilda (Ivara Gunnhilda Thompson) flytta hit var alt arbeide i fjøset kvinnfolkarbeide, hestene stelte karene. De hjalp kanskje til med foringa om det var tid til det.

Vassforsyninga da var ei handpumpe og vatnet var nokså dårlig og usikkert. Vassbekken ble også brukt til å kjøle ned melka i. Mor tok melkespannene i trillebåra, trilla bort til bekken og heisa de ned. Det var et spell der som ble brukt til dette. Dyra måtte brynnes med handmakt, ingen drikkekar da. Denne vassbekken som lå rett ovenfor masstua, var vi ungene veldig redde for, det var ”kusi” der og den var farlig.

Det var treinnredning, trerenner der frauen ble skrapa ut til frauporten. Etter hvert ble det en stor fraudunge i porten, den måtte måkes utover med fraugaffel. En tung jobb for mor det, særlig ille om vinteren når dungen hadde speika. Det var når far var i skogen ho måtte gjøre den jobben.

Mor hadde dessuten grisepurke, sauer og høns å ta seg av. Purka var hennes egen og når ho solgte griseunger så var pengene hennes, trur eggpengene var det også. Det ble koka poteter til grisemat.

Om sommeren var det å ta bøtta og melkespannet i trillebåra og trille til sommerfjøset bortpå flata, der vegen går no. Vi ungene var med og ble plassert i en nettingkasse på veggen i sommerfjøset. Der satt vi trygt mens mor henta inn kyrne for melking. Etter melkinga så hadde ho ut kyrne, flidde ut frauen og så var det tilbake med melka i trillebåra.

Hestene og skogen var karenes domene. Men da mor og far ble eldre var mor med og hjalp til i skogen. Dro vaier og slikt. Dessuten tok melkekjøringa mye tid, i alle fall den tida melka ble kjørt helt til Sentrum og meieriet.

Det var dessuten mor som tok seg av alt kjøttarbeide her på gården, far slakta dyra, ja når en ser bort fra hønsene da. Mor holdt til i vedskottet og hogg hodene av dem på hoggstabben. Så ho meg i døra hivde ho hønsene opp i lufta så de flaksa rundt, hodeløse. Det var det verste jeg visste så jeg sprang bort, øyeblikkelig.

Mor hadde arbeidet på kjøttmatforretning i Steinkjer i mange år før ho gifta seg med far og flytta hit. Ho var uvanlig flink med kjøtt, laga alt, pølser, spekepølser, kjøttdeig. Dessuten var kotelettene, mest av elg, som ho hermitiserte berømte. De var en delikatesse.

Matlaginga var jo helt forskjellig fra i dag, ingen fryseboks eller kjøleskap. Vaskemaskin og oppvaskmaskin, hva er det ikke vi har for hjelpemidler i dag? Utrulig.

Alt kjøttet og fisken måtte saltes eller røkes, mat ble også tørka. Men maten var bra. Det ble brukt potet, gulrot og kålrot. Mor hadde også hodekål i grønnsakhagen. Dessuten var det i alle fall gressløk. Det ble fiska mye i Rørvatnet, liten men god fisk.

Kjøttet var elgkjøtt, grisekjøtt og sau. Sauen var gjerne ei ”gjømmer” ein voksen sau som ikke hadde lam. Må si det var et heselig kjøtt. Veldig feitt. Ødela en god kjøttsuppe helt.

Av innearbeide var klesvasken et slit. Det var på kjøkkenet ei handdrevet pumpe for å pumpe vatnet med. Alt vatnet måtte varmes på vedovnen. Jeg var vel 7 -8 år da det ble rinnenede vatn og varmvasstank inne. Da ble det også bad på et rom oppe i andre etasje.

Før dette foregikk badinga i en stor trestamp på kjøkkengolvet, hver lørdag. Det var også storvask av huset på lørdager. Alt ble skura reint da. Husker mor koka såpe, det foregikk på den store bakerovnen i masstua. Det var ei stor jerngryte der som det ble koka i.

Mor var også med på onnearbeide om sommeren, det skulle lages mat. Alltid mange i kosten op sommers tid. Det var mange som hjalp til, ofte mors søsken og deres familier.

Det var også ei kvern med motor for å male korn med på låven. Jeg hadde helt glemt den, men så traff jeg Arne, som budde på Fjell da han var ungen, på Steinkjer en dag. Han fortalte at under krigen hadde han vært med faren hit og fått malt korn, det foregikk om vinteren når det var snøfokk så ingen skulle se spora etter dem. Mor forteller at ho da hadde som jobb å følge med nede på vegen så ho kunne varsle om det kom noen oppover hit da. Ikke lov å ha ekstra korn den tida. Vi hadde ei lita ”dokkstue” i skogen der vi hadde gjemt unna litt korn.

Da jeg vaks opp var det 6 gårder i Settersgrenda som hadde melkekyr. De som melka den tida var Heimlaug, Hilda, Åsta, Ragnhild, Agnes og Åse. I dag er det 2 gårder igjen med melkeproduksjon.


1970-åra:
I 1968 flytta Rolf og jeg heim til Setter, vi forpakta gården i 2 år før vi kjøpte den. Far trudde nok ikke at ”førkjungen” kunne klare dette. Rolf arbeidet på Steinkjer som kasserer ved E-verket der. Han hjalp til med gårdsarbeide når han hadde fri.

Vi hadde kyr og grisepurker til å begynne med. Kyrne sto på bås med spaltegulv, utrulig dårlig løysing som var bestemt av landbrukskontoret da far bygde om fjøset ca. 1960. Om sommeren var alle kyr og kalver ute på beite.

Det ble luta halm, det var store kar som det ble fylt halm i og så ble det tappet lutblanding opp i karet. Etter noen dager ble luta tappa ut og det ble skylt med vann. Alt gikk i rinnarbekken bak fjøset, utrulig at det var fisk i Ferga etter all lutinga over alt.

Det ble hesja mye gras. Vi kjørte det inn med den gamle grå Ferguson og høysvans, for å kjøre graset bort til hesjene brukte vi en silosvans. I noen år hadde vi folk fra militærleiren på Sannan til å hjelpe med onna, det var også kjentfolk og slekt her. Vi fikk etter hvert mye hjelp av ungene, Solveig sine, Martin, Knut og Margrete. Stein Erik. Liv Sæther var her hver sommer. Nabogutten Bjørn Dag og søsteren hans Ragnhild hjalp til mye, også andre flinke ungdommer.

Silograset ble slått med den gamle Busatis slåmaskina, raka sammen med silosvansen, kjørt inn med den. Lagt på låvegolvet og kasta i siloen med handmakt. Etter hvert ble det en liten tilhenger og en forhøster, ei stor hjelp. Det ble lagt mye utesilo så det ble mange lange dager på traktoren og i fjøset for alle.

Både søstra mi Solveig og jeg begynte å kjøre traktor lenge før vi var komfirmerte, ingen guta her på Setter så det var bruk for oss på traktoren. Hadde det vært en gutt her hadde vi nok ikke fått lov til å nærme oss traktoren.

I fjøset var det melkemaskin med spann. Vi leverte melka i spann den tida. Det var melkerampe i Brustu. Etter hvert kom spanna tilbake i vaska stand, ei lettelse.

Kjøling av melka var et problem. Vi hadde et stort støpt kar i silbua der vi kjøla ned melka. Så ble det henting med tankbil og vi fikk melketank som sto for nedkjølinga. Veldig bra for melkekvaliteten det. All melka måtte løftes opp og tømmes i tanken. Det var hardt arbeide, det tok knekken på mange rygger. For ei utrulig lettelse de vi fikk rørmelking.

Da vi starta opp hadde mor ”melka etter” alle kyrne med hand. Da jeg slutta med det var det stor missnøye blant kyrne og en del slutta å gi ned. Holdt igjen det meste av melka.

Vi hadde to små tresiloer. Graset ble tatt ut med gaffel og håndkraft og trilla inn i trillebår og etter hvert med hjulgrabb.

Rolf arbeidet på Steinkjer, men slutta der på våren i 1972. Hans starta da med hogst av falltømmer etter den store stormen i 1971.

Fjøsarbeide var trivelig, men tungt. Melkinga var stort sett kvinnfolkarbeide fortsatt, også stell av kalver og fliing. Der har tida forandra seg mye, det er no vanlig at karene melker.
Det var nok ei gradvis utvikling der fram mot i dag. No er det store fjøs med melkeroboter. Store siloer, rundballer, stort innhøstingsutstyr.

Stoda her på Setter i dag er noen få ammekyr. Trivelig det og.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>