Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Hamskiftet i jordbruket

Av Siv Randi Kolstad

Fra andre halvdel av 1800-tallet skjedde det en del endringer i jordbruket, og dette har dikteren Inge Krokann kalt "Det store Hamskiftet". Under dette begrepet ligger ulike endringer: det ble endringer i hvilke redskaper en brukte, man gikk fra å bruke håndredskaper til hesteredskaper. Det ble endringer i hva en dyrket: det ble større grad av spesialisering i jordbruket, og det hørte sammen med utskiftinga hvor man gikk fra teigblanding og klyngetun til større sammenhengende jorder. Uten utskiftinga ville de nye redskapene ikke kunne brukes, fordi de jordstykkene man hadde tidligere var for små. For å si noe om hamskiftet på Namdalseid, kan vi amtannens 5-årsberetninger være gode kilder.

For 1871-1875 sier amtmannen at på grunn av arbeidskraftmangel i jordbruket og for å følge med i tiden, hadde en også her i amtet begynt å ta i bruk tids- og arbeidsbesparende "nyopfundne kostbare Landbruksmaskiner" som f.eks damp- og vannkraftstreskemaskiner og høstemaskiner for slått og skur "af hvilke her tidligere ingen fantes". Her finner vi på en måte datering av når endringene startet i Nordre Trondhjems amt, Nord-Trøndelag, men oversikten over hvor i amtet disse nye redskapene finnes viser at bøndene på Namdalseid ennå ikke har begynt å investere i slike ting.

I perioden 1891-1895 melder lensmann Dahlback om at korndyrkinga på Namdalseid var på tilbakegang. Dyrking av turnips og eng hadde gått litt fram, men ennå ble det dyrket lite eng. Er dette første tegn på omlegging og spesialisering til mer fokus på krøtterdrift i jordbruket her? Noe annet som også peker i den retning, er at Namdalseid ysteri startet som andelslag i 1888, drevet med damp. I 1905 hadde ysteriet tre ansatte, og innveide over 300 000 kg melk og produserte ca. 50 000 kg ost og 200 kg smør. Dette viser klart at februket har økt i omfang.

I neste femårsperiode, 1896-1900, meldte Dahlback at maskiner og nye redskaper var blitt "meget almindelig" Han sier videre at det er "mere brug med rotfrukt og grasavl end tidligere. Kornavlingen betydelig indskrænket".

I perioden 1901-1905 kom en del nye jordbruksredskaper til fogderiet, og fikk forholdsvis stor utbredelse. Dette var blant annet amerikanske ploger, regulerbare fjærharver og potetopptakere.
Den store utvandringa og tilstrømninga til byer, vei- og jernbaneanlegg skapte store problemer for jordbruket. Arbeidskraft ble trukket bort, og arbeidsprisene økte. Amtmannen så spesielt utvandringa som et stort problem for arbeidskraftsbehovet i jordbruket, og mente at

Botemidlerne ligger i, at man ser at skaffe den Ungdom, som vil blive og bygge i landet, Arbeidsbetingelser, og at Ungdommen selv, mere end nu er Tilfældet, kommer til at se Utvandringsspørgsmaalet ikke bare i Lys af sin personlige Lyst, men ogsaa i Lys af Pligter mod Hjem og Land.

Samtidig som urbanisering og utvandring trakk arbeidskraft bort fra jordbruket, ga urbaniseringa og kommunikasjonsutbygginga jordbruket nye avsetningsmuligheter. Mer varer kunne nå fraktes fra bygdene og selges i byer og tettsteder. Dette ga igjen en viss avlastning på det lokale markedet i og med at de ble færre som konkurrerte om salget. Alt i alt ga dette gode konjunkturer for jordbruket i 5-årsperioden. Arbeidskraftsmangelen og de gode konjunkturene virket sammen og fikk bøndene til å modernisere drifta. Amtmannen var allerede i sin samtid oppmerksom på dette, og sa: "Som følge af den sterkere Drift og af de vanskelige Arbeiderforhold har Indkjøbet af Landbrugsmaskiner og Redskaber maattet tiltage betydelig."

I neste 5-års periode, 1901-1905, foregikk det mye nyrydning av jord på Namdalseid, i tillegg til at det ble gjort forbedringer på allerede dyrka mark. Lensmann Dahlback sier dette om forholdene i bygda:"Grundforbedringer ved Avgrøftning og Bortførelse av Sten paa allerede opdyrket Mark [...]Kunstgjødsel anvendes meget almindelig; Maskiner av forskjellige slag benyttes almindelig og flere Motorer er indkjøpt." I 1907 var det så mange som 94 slå- og meiemaskiner i bygda, fem såmaskiner og 48 hesteriver.

Amtmannen sier om perioden at utskiftingen som hadde pågått siden 1860-åra, fortsatte. Det fantes ennå eksempler på sameie i innmark både i Inderøy og Namdal fogderi, men for det meste var innmarka nå utskiftet. Vi ser altså at utskiftinga tok tid, og at forutsetningene for å ta i bruk ny teknologi i åkerdyrkinga ikke lå like godt til rette over alt i amtet til samme tid. Antallet små bruk i Inderøy fogderi hadde i følge amtmannen økt med 562, og mange hadde i stor utstrekning benyttet seg av adgangen til å få offentlige lån av Jordinnkjøpsfondet til opprettelse eller kjøp av småbruk. Under slike forhold var det naturlig at husmannsvesenet gikk kraftig tilbake for etter hvert å forsvinne helt. Også i denne perioden økte bruken av maskiner, og nye maskiner var for eksempel "Eksplusionsmotorer til gaardsbruk", selvrensende treskeverk med egen motor, selvbindere og radsåmaskiner.

I følge jordbrukstellingen i 1907 var det nå 95 slå- og meiemaskiner, fem såmaskiner og 48 hesteriver på Namdalseid. Hesteteknologien var i ferd med å slå gjennom for fullt. Vi er nå på terskelen til "den nye arbeidsdagen". Da gikk også Nordre Trondhjems amt og Namdalseid for alvor inn i det moderne kommunikasjonssamfunnet, noe amtmannen i 1911 omtaler på denne måten:

Som et overordentlig viktig fremskridt paa kommunikationsvæsenets omraade maa benyttelsen av automobiler i fast rute betegnes. I saa henseelse blir 1908 et merkeaar ikke alene for Nordre Trondhjems amt, men ogsaa for det hele land, idet der i juli maaned blev igangsat den første norske post- og passagerbefordring med med automobiler i fast rute mellem Steinkjær og Rødhammer, direkte korresponderende med hurtigtog fra Trondhjem - Steinkjær og dampskib fra Rødhammer til Namsos.[...] Uagtet automobilerne kun kan kjøre i 6 sommermaaneder, har de dog i denne tid formaad at befordre over 8 ganger saamange passagerer, som der hele aaret tilsammen blev befordret med hest.

Også posten gikk raskere på grunn av dette: postgangen fra Trondheim til Namsos gikk 14 timer raskere med bil enn med hest.

Det har altså foregått store omveltninger, men hvor gjennomgripende disse omveltningene var for arbeidet kom an på hvem man var. Ennå i 1900 var det en god del husmenn og andre som ikke var selveiere på Namdalseid. I folketellinga 1900 var det registrert 80 husmannsplasser med jord, 5 uten jord, 7 plasser drevet av innerster, 6 plasser hvor det bodde arbeidere, og 2 hvor de som drev plassen var folk med støtte fra fattigvesenet. På husmannsplassene fortsatte arbeidet med jorda å være gammeldags til husmannsvesenet forsvant. Her var jordstykkene for små og de nye redskapene for dyre til at de kunne ta dem i bruk.

I 1875 sa amtmannen at hestekraft var dominerende under treskinga både i Stjør- og Verdal, og i Inderøy fogderi, og at hestemaskiner til tresking fantes på mange større gårder, mens håndkraft nesten utelukkende ble benyttet på små bruk og husmannsplasser. Arbeidet på husmannsplassene fortsatte trolig på den gamle måten. På Egge Museum finner en imidlertid ei treskemaskin fra en husmannsplass, noe som kan tyde på at husmennene i noen grad kunne ta i bruk ny teknologi. I dette tilfellet måtte anskaffelsen være gjort mer for å skaffe seg et statussymbol enn for å spare arbeid. Maskina var nemlig så lita at en ikke fikk inn et helt kornband på en gang. Kornbandet måtte deles opp i mindre porsjoner, og man arbeidet derfor fortere med slugu.

Også når det gjaldt kvinnene ble lite forandra. Det som skjedde var blant annet at meieriet kom og tok over bearbeidinga av melka, men ellers ble kvinnearbeidet mindre berørt av de tenkologiske endringene som kom enn mannsarbeidet.

Meieribilde, hestekjøring fra meieriet

For kvinnene skjedde det mye større endringer på 50- og 60-tallet hvor melkemaskina kom, og hvor man etter hvert fikk større innslag av husmoridealet også på gårdene.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>